På det siste ledermøtet før jul besluttet Biblioteksjefen at Deichmanske bibliotek skal ta i bruk det frie og åpne biblioteksystemet Koha. Beslutningen ble tatt på bakgrunn av en lengre prosess i Applikasjonsprosjektet og de kravene som stilles til systemer, verktøy og programvare i et moderne biblioteknettverk i Oslo.
Med Koha får vi et biblioteksystem som kan skreddersys etter våre behov, uten begrensninger i antall samtidige lisenser og et system der vi fullt og helt eier innholdet selv. Et system som raskt kan ta opp i seg endringer, enten basert på brukernes behov eller de ansattes arbeidshverdag, og et system vi kan bruke som grunnlag for videre tjenesteutvikling.
Koha er i dag i bruk i over 1100 andre folkebibliotek på fem kontinenter. Det er også i bruk i en håndfull nasjonalbibliotek samt flere hundre fagbibliotek.
Vi gleder oss til å bli en del av Koha communityet og være med på å forme et system som dekker behovene våre nå og i fremtiden!
Om Deichmanske bibliotek
Deichmanske bibliotek er Norges største folkebibliotek. Vi har – i tillegg til hovedbiblioteket – 17 avdelinger (filialer) spredt over hele Oslo, avdelinger i Oslo fengsel og Bredtveit fengsel, samt et pasientbibliotek på Rikshospitalet. Tre avdelinger er kombinasjonsbibliotek med læremidler på skoler.
I 2017 åpner vi et nytt hovedbibliotek i Bjørvika, plassert sentralt mellom Oslo S og Operaen. Planleggingen av biblioteket har pågått i flere år. Nå har endelig gravingen under det gamle Bispelokket startet og vi vil snart se konturene av en ny storstue for byens befolkning.
En tydelig målsetting er å tilby gode systemer, verktøy og tjenester – både for ansatte og publikum.
Om Applikasjonsprosjektet
Da Oslo bystyre besluttet å bygge nytt hovedbibliotek, ble det også besluttet å gi Kulturetaten en investeringsramme innenfor det såkalte «Applikasjonsprosjektet». Hensikten er å oppgradere bibliotekfaglige systemer og verktøy for å muliggjøre det formidlingsarbeidet som skal skje i det nye hovedbiblioteket. Fagsystem for tradisjonell bibliotekdrift, dvs. bibliotekets katalog samt inn- og utlån av fysiske medier, er det enkelttiltaket som har blitt identifisert som viktigst i dette arbeidet.
Fremdrift
Prosjektet vil bruke det neste halvåret på å kartlegge tilpasningsbehov i tett dialog med de ansatte, for å sikre en best mulig migreringsprosess og for å sikre en fornuftig og realistisk fremdriftsplan.
Det er for tidlig å si noe om når skiftet vil skje, men målet er at det blir i god tid før åpning av nytt bibliotek i Bjørvika. Koha er et fullverdig biblioteksystem, men det er en del funksjonalitet som må utvikles og tilpasses før vi kan ta det i bruk.
Grunnlag for beslutningen
Applikasjonsprosjektet har i samarbeid med Deichmans ledelse og utviklingsavdeling vurdert de ulike alternativene som foreligger. Prosjektet har vurdert nøye alle løsningsalternativer for seg, og har ikke hatt omkostninger ved et eventuelt skifte som et selvstendig vurderingskriterium.
De løsningene som har vært vurdert er
- å velge et proprietært system (som Bibliofil, Mikromarc, ExLibris osv.) etter en åpen anbudskonkurranse
- å velge et system med en fri lisens (fri programvare)
- å lage et eget, nytt system fra grunnen
Sentrale vurderingskriterier har vært
- mulighet for å tilpasse systemet etter Deichmans behov i fremtiden
- mulighet for å integrere systemet effektivt mot de øvrige tiltakene i det nye hovedbiblioteket (spesifikt formidling av digitalt innhold) samt nasjonale og internasjonale tjenester
- kostnader ved anskaffelse og drift
- arbeids- og kompetansekrav i en fremtidig organisasjon.
Vi har også vektlagt kriterier som fleksibilitet, åpenhet, leverandøruavhengighet, tilgang til og kontroll over egne data og mulighet for egen (videre)utvikling.
Nytt hovedbibliotek i Bjørvika.
Illustrasjon: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter.
Deres sier:
De løsningene som har vært vurdert er
1)å velge et proprietært system (som Bibliofil, Mikromarc, ExLibris osv.) etter en åpen anbudskonkurranse
2)å velge et system med en fri lisens (fri programvare)
3)å lage et eget, nytt system fra grunnen
Men ser ut som deres fant et fjerde løsning:
Bruke 3 år får å tilpasse et halv ferdig(ikke norsk)system som ikke støtte NorMARC, utvikle det et egen behov med et utvikling team som tilsvare et lite firma. Etablere senere et support team tilsvarende en av de som brukes av dagen leverandører. Ser ut som et politisk løsning mer en business eller bruker løsning basert. Penger? det spiller ingen roll, vi stenger flere filialer og kjøper mindre enkel.
Nei, det er ikke riktig. Vi har gått for løsning nr. 2, å velge et eksisterende fri programvare-system (som forøvrig har støtte for NORMARC)
Punkt:
2)å velge et system med en fri lisens (fri programvare)
Mangler ord ‘anbudskonkurranse’.
Er deres klart hvor mye dette kommer å koster i fremtiden? eller er den ukjent faktor X?
Minne meg BIBSYS i gamle dager.
Hei Bibliotekar,
Som det står i innlegget har vi hatt mange ulike vurderingskriterier.
Vi er selvfølgelig klar over at ethvert system vil ha en drifts- og vedlikeholdskostnad etter at det er satt i drift. Der vi i dag bruker penger på dyre brukslisenser, ønsker vi i fremtiden å bruke pengene på videreutvikling vi selv ser oss tjent med og trenger.
Om man tar i bruk programvare som fritt kan lastes ned fra nett er ikke dette en anskaffelse som krever en anbudskonkurranse.
Men dette ‘laste ned fra nett’ som krever ikke anbudskonkurranse er noe som gjøre umulig å regne med presisjon hvor mye penger trenger dette prosjekt i fremtiden, eller hvor mange ansatte må være involvert.
Jag vill inte lägga mig i den större diskussionen, men eftersom jag är mitt uppe i ett Koha-projekt i Sverige där vi har migrerat ett kommunbibliotek med filialer så delar jag gärna erfarenheterna. Att byta system är ju alltid komplext och något man helst slipper. De kommersiella leverantörerna har ju ofta gjort migreringar av konkurrenternas system innan och kan sätta en tydlig prislapp på själva migreringen. Men är man inte nöjd med support, utveckling, drift osv måste man gå igenom hela den smärtsamma processen igen eftersom systemet tillhör leverantören.
Med Koha finns det globalt ett 40-tal firmor och produkten är standardiserad så man kan flytta databasen mellan leverantörer eller börja drifta själv med minimalt bök. Är det då inte svårt att byta till Koha? Jovars :) Vi gjorde en komplett migrering där vi tog med lån, låntagare, reservationer, cirkulationshistorik, lånehistorik för boken-kommer låntagare. Totalt tog det strax under 100 konsulttimmar. Men ärligt talat var mycket av det sådant som berodde på att vi fick översätta posterna från BTJMARC till MARC21 vilket man slipper göra här när nu Koha har stöd för NORMARC :)
Min erfarenhet är att Koha är ett mycket kompetent system och att de anpassningar man behöver göra för att t.ex. haka i vissa specifika nationella API:er för gemensamma lånekort, folkbokföring osv är klart överkomliga.
Hoppas att jag inte trampat på några tår som svarade när du riktade dig till Deichmanske, men jag tycker diskussionen är intressant och alla system har sina för- och nackdelar.
Vänliga hälsningar/Viktor Sarge
Utrolig spennende og vågalt valg! Fri programvare er er helt i tråd med folkebibliotekets ånd!
Hei Sara,
Godt poeng! Fri programvare er definitivt i folkebibliotekets ånd.
Bibliotekene er åpne og tilgjengelige av natur. Nå er det på tide at programvaren vår blir det samme! :)
Dette må vera noko av det mest interessante som har skjedd i bibliotek-Noreg på lang, lang tid. Ønskjer dykk lykke til med Koha og er sikker på at ganske mange bibliotekarar rundt omkring i Noreg følgjer med i spenning.
Hei Olaf,
Takk skal du ha! Vi skal prøve å dele erfaringer som best vi kan underveis. Ellers utfordrer vi andre (folke)bibliotek i Norge til å ta steget over i fri programvareverden også! :)
Ja, och ikke bare i Noreg. Hälsningar från Finland!
Kiitos, Mikael :)
Ryktene sier at Koha er på vei inn i Finske bibliotek også. Det blir spennende!
Dette blir kjempespennande!
Grattis till ett strategiskt klokt beslut – jag ser fram emot att följa processen! Och välkommen i Koha-gemenskapen :) Jag hoppas att vi ses ute i communityn framöver.
(I Sverige finns ett antal Koha bibliotek och sedan i höstas har Hylte kommun bytt vilket jag hjälpt dem med. Det finns också ett kluster + en kommun som jag vet bedriver projekt under 2013. Själva kommer vi utveckla Koha en del efter svenska behov under 2014)
Hei Viktor,
Takk skal du ha! Vi skal dele av våre erfaringer underveis her på denne bloggen. Men først må vi komme skikkelig i gang. Det er en fersk beslutning, så det er nå det starter for alvor.
Vil forøvrig benytte sjansen til å takke for den jobben du har gjort med å dokumentere deres erfaringer med testing og implementering av Koha, både i rapporten http://www.regionhalland.se/PageFiles/23092/Koha-projektrapport.pdf og på bloggen http://blogg.regionhalland.se/koha/ :)
Jag ser fram emot att följa bloggen. Kul att ni har hittat till vår blogg – om den har varit till någon nytta så betyder det att projektet åtminstone delvis uppfyller sitt syfte :) Under slutet av 2014/början 2015 borde det dyka upp en ny rapport också.
Gratulere med eit veldig godt val av biblioteksystem.
Gratulerer Deichman med et djervt valg! Det blir spennende å følge dere i den videre prosessen!
Jeg ser ingen grunn til at dere ikke vil lykkes med dette, men det blir selvsagt en særdeles stor og arbeidskrevende prosess i alle ledd, så jeg håper dere får alle nødvendige ressurser for å få dette i boks.
Lykke til, Deichmanske! Friskt satset! Dersom valget deres viser seg riktig, vil det sannsynligvis få stor betydning for andre bibliotek. Beløpet de til sammen bruker på biblioteksystemer er ganske stort. Det kunne være spennende å høre hva universitets- og høgskolebibliotekene tenker om dette.
Am I the only one who does not get it? Koha is, no matter how open it is, an old platform. I thought the mind was set for the future and to go for a new modern library solution enabling better library service and provide more efficient environment for staff.
Two thoughts strike my mind:
First of all, I believe libraries should stay focused on delivering excellent library service instead of becoming software developers. Doing in-house application developments will have severe problems with sustainability. The issue is mainly being able to provide new releases of the software in the longer run.
Secondly, it is beyond my understanding why any library in 2014 should select an ILS, out of the “old generation”. These client/module based systems which was originally developed to handle only printed material have serious limitations and that’s why there is a number of technology providers on the market with new-generation library services platforms witch are: in the cloud, web based, workflow oriented and unified (I e can handle print, electronic and digital)
The better approach would be strategic partnership with one of these technology providers. Although the Koha community is quite large I doubt it ever will be able to keep the pace with commercial vendors. One Interesting technology forecast I recently read from Marshall Breeding supports this – “The top tier of organizations offering commercially licensed software (including OCLC, Ex Libris Group, Innovative Interfaces, Polaris, and Follett Corp.) have development resources that significantly exceed those of the open source projects. Unless the scales of development capacity tip the other way in the future, I anticipate that commercially licensed library automation products will continue to dominate….”
Perhaps one should not make a joke in a serious matter like this and the comparison might be a bit unfair but, at least in my mind, this one can make one think a bit about doing it yourself or buying ready-made : http://www.vittig.no/ikea-bilen/
Hi Librarian!
Thank you for your interest in our choice of system!
As much as we respect your opinion, we would like to provide you with some more background information. We think this is necessary in order for you, and others, to have a better understanding of why we have chosen a free and open system.
The blog post itself does not go into detail of how our complete system architecture is planned, or which range of digital services and tools we plan to provide to our patrons and staff. The choice of a free and open system has to be viewed in that context.
One key element in the architecture is the central metadata repository that will be the heart and soul of our digital mediation/presentation. The ILS itself will play a minor role in the bigger picture. It will deal with the transactions (circulation, reservations, reminders etc) while the primary storage of our metadata will be done in an RDF-store rather than the traditional MARC catalogue. This means that our search will also be towards the RDF-data.
During the last 4-5 years we have struggled our way through the MARC data trying to prototype different kind of digital services. We have over and over again hit the famous brick wall. The breakthrough happened about three years ago when we first converted parts of our MARC catalogue to RDF. Finally we were able to actually use all the metadata our cataloguers register on each item. We could create connections between the bits and pieces of metadata, we could combine the data on a whole new level and we could present richer data to the users.
We believe the libraries have to offer a significantly better search than we do today. We also believe that we have to introduce a richer presentation of the titles we have on shelf (both digital and physical) than the traditional library searches do now. This is a part of the library’s core function; to assemble content and guide the public in the jungle of information and resources.
In order to achieve all of the above – and the rest of the strategy for the new library – it means that we have to have 100 % control and ownership of our own metadata, and unlimited access to ALL of it. Not just the data the vendors choose to expose through an API while the rest of it is hidden in one or several murky databases. It requires that we – the library – put ourselves in the driver’s seat and become professional data providers.
We believe that the library should play a bigger role in developing services to our patrons and staff alike. Because we who work in the library know what the needs for delivering excellent library services are. We talk to the patrons and our colleagues every single day. This is not something that we take lightly.
You can read more about the tool we have created for converting MARC to RDF, and our thoughts in relation to the library catalogue of the future here: http://digital.deichman.no/blog/category/rdf-store/ Unfortunately most of this is in Norwegian, but we have some documentation in English regarding our prototyping: http://digital.deichman.no/blog/2012/10/16/active-shelves/ http://digital.deichman.no/blog/2012/10/09/book-reviews/ and the old http://www.bibpode.no/blogg (with some broken links to our first attempts at an RDF-store etc)
It is interesting that you choose to end the quote from Marshall Breeding at that exact point. I believe the complete quote presents a more balanced view:
«The top tier of organizations offering commercially licensed software (including OCLC, Ex Libris Group, Innovative Interfaces, Polaris, and Follett Corp.) have development resources that significantly exceed those of the open source projects. Unless the scales of development capacity tip the other way in the future, I anticipate that commercially licensed library automation products will continue to dominate in the short term and that those based on open source will represent a growing minority of deployed systems in the developed world. In Latin America and other developing regions, open source is positioned to become the dominant model for library automation.»
Source: http://www.infotoday.com/cilmag/dec13/Breeding–Library-Technology-Forecast%20-for-2014-and-Beyond.shtml
Last but not least I think it is important to see the decision in an even broader context.
The Norwegian government speaks of open source software as a key element in Norwegian ICT-strategy. Source: http://www.regjeringen.no/en/archive/Stoltenbergs-2nd-Government/Ministry-of-Government-Administration-an/taler-og-artikler/2007/ez-conference—awards.html?id=471985
The City of Oslo follows up these recommendations by choosing free software as a basis for more and more systems and tools.
One thing people seem to be confusing, is proprietary vs commercial.
There are commercial providers of Koha. What is different is the development methodology and the license of the code.
Even Marshall Breeding makes this mistake.