Om nytt biblioteksystem på Biblioteknorge-lista

Denne e-posten ble sendt til postlisten Biblioteknorge i tråden «Deichmanske bibliotek tar i bruk bibliotekssystemet Koha». Vi legger det ut også her, slik at de som ikke følger listen også får se svaret.

Hei biblioteknorge!

Vi synes det er spennende at Deichmanskes valg av biblioteksystem skaper diskusjon i Biblioteknorge. Vi har lyst å kommentere de spørsmålene som er løftet opp her, og må bare på forhånd beklage at svaret er blitt litt langt og omstendelig. Ha tål med oss!

For bibliotekene er valg av IKT-strategi og derigjennom programvare stadig viktigere ettersom stadig mer av innholdet blir digitalt. Bibliotekenes kataloger er i stor grad allerede digitalisert, Nasjonalbiblioteket, avisene og forlagene digitaliserer sitt innhold, og både musikk- og filmbransjen satser stadig mer på digital distribusjon og mindre på fysisk distribusjon. Det er også tydelig at bevilgende myndigheter ønsker klarere mål- og resultatoppfølging. I en slik virkelighet tror vi det er viktig at bibliotekarene blir gitt verktøy som svarer til utfordringene.

For Deichman var den utløsende faktor selvsagt at byggingen av Diagonale / Nye Deichmanske hovedbibliotek nå er igangsatt, og at bystyret har bevilget penger til en oppgradering av både maskin- og programvare. Vi – dvs både applikasjonsprosjektet og Deichman – ønsker å utnytte denne muligheten på best mulig måte i lys av både de krav og forventninger publikum vil ha i årene etter åpning, og de økonomiske rammene for driften i den samme perioden.

En av de viktigste strategiske utfordringene bibliotekene har er å tilgjengeliggjøre kildeuniverset for ansatte og publikum på en forståelig måte. Et sentralt metadatalager, basert på moderne teknologi, mener vi må til for å gi ansatte og publikum tilgang til kildene. Dette er en av de viktigste integrasjonspunktene mot selve biblioteksystemet. I Diagonale skal også alt inn- og utlån, samt sorteringen av bøker, automatiseres. Dette grensesnittet krever også at vi har en stor grad av kontroll over biblioteksystemet. Endeling vil utstillinger som gjør bruk av digital presentasjonsteknolgi være sentrale i driftsopplegget – også innholdet til slike utstillinger vil måtte kunne administreres og tilgjengeliggjøres gjennom et sentralt metadatalager.

Det er i lys av disse utfordringene Deichman har valgt et system som gir stor grad av kontroll over både kode, funksjoner og data. At Koha kun er i bruk på mindre bibliotek i Norge har ikke inngått som et viktig vurderingskriterium. Vi har sett systemet i drift på langt større bibliotek, og det er flere prosjekter på gang i både Sverige og Finland.

Det har ikke vært noen utlysning eller konkurranse i dette trinnet, men Deichman er godt informert om både kapabiliteter og begrensninger i både proprietære og open source systemer.

At Koha er open source betyr selvsagt ikke at det ikke vil påløpe kostnader, for Koha vil måtte tilpasses, utvikles, sikres mot feil og ikke minst integreres mot andre systemer innen åpningen av det nye bygget. Men disse kostnadene vil dekkes av Applikasjonsprosjektet – takk til Oslo bystyre! – og applikasjonsprosjektet vil levere fra seg et ferdig tilpasset og driftbart system innen prosjektet avvikles.

Så hva skjer i fremtiden? Der har Deichmanske ikke konkludert. En kan velge å bemanne opp en egen drifts- og utviklingsorganisasjon, alternativt kan en sette ut drift og utvikling som en eller to egne anbudskonkurranser. Dette valget vil helt klart også påvirkes av hvilke valg andre biblioteker gjør mht fremtidig biblioteksystem.

For å besvare det konkrete spørsmålet om innsparing, er reduserte kostnader ikke et sentralt motiv for skiftet. Men vi tror vi kan levere mer verdi og bedre opplevelser til publikum og ansatte gjennom det sporet vi har tatt inn på, uten en vesentlig kostnadsøkning.

Med vennlig hilsen,
— 
Arve Søreide
Program Manager – Applikasjoner
Nye Deichman

Om Arve Søreide

Program Manager Applikasjoner, Nye Deichman